Økokrims prioriteringer

Økokrim prioriterer saker basert på alvoret og prinsipiell betydning. De fokuserer først og fremst på saker som har stor samfunnsmessig betydning, som alvorlige skatte- og avgiftsunndragelser, korrupsjon, verdipapirkriminalitet, brudd på konkurranseregler, alvorlige bedragerier og hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger.

Selv om Økokrim kan ta opp saker fra sivile dommer, er det ikke alltid en direkte overføring til straffesaker. Sivile dommer kan føre til økonomiske konsekvenser, men ikke nødvendigvis straffesaker. Økokrim må vurdere om saken har tilstrekkelig grunnlag for straffesak og om de har ressurser til å følge opp saken ytterligere.

Jeg har klippet fra Økokrims hjemmeside:
“Hvor får vi våre saker fra“:

De fleste saker som gjelder økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, behandles av lokale politidistrikter. Økokrim etterforsker og fører for retten de store, komplekse, mer alvorlige og/eller prinsipielle sakene som gjelder økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Flere av sakene har forgreninger til utlandet.

Hvis en sak har prinsipiell betydning, kan det være nødvendig at Økokrim tar den for å avklare rettsspørsmål eller straffenivå for politiets håndtering av lignende saker. Det er Økokrims ledelse som avgjør hvilke saker som skal behandles. Når det gjelder økonomiske straffesaker, skal Økokrims ressurser først og fremst benyttes i saker som gjelder overtredelser av samfunnsmessig betydning. Eksempler på dette er alvorlige skatte- og avgiftsunndragelser, korrupsjon, regnskapsovertredelser, verdipapirkriminalitet, brudd på konkurranseregler, alvorlige bedragerier og hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger.

Økokrim-sjefen kan på eget initiativ åpne etterforsking i en sak, for eksempel på bakgrunn av en anmeldelse eller en melding om mistenkelige transaksjoner. Lokale politidistrikter kan anmode Økokrim om å overta etterforskingen av en sak. I mange tilfeller behandles sakene først av offentlige kontrollorganer, som siden anmelder dem til Økokrim. Økokrim kan og ta imot saker fra private. En slik anmeldelse kan for eksempel komme fra en privatperson, et selskap, en forretning eller en bostyrer.

Hvordan er gangen i en straffesak?

1. Saksinntak
   Mulige straffbare forhold anmeldes til ØKOKRIM av selskaper, personer, konkursbo, departement eller kontrollorganer som for eksempel Finanstilsynet, Skatteetaten, Miljødirektoratet. ØKOKRIM kan selv prioritere hvilke saker som skal etterforskes.
2. Etterforskning
   ØKOKRIM kan gjennomføre ransaking og ta beslag, ofte i form av databaser, PC-er, mobiler og lignende. Det gjennomføres avhør av mistenkte og vitner, og mange saker etterforskes også i utlandet. I denne fasen av saken vil den som mistenkes for å ha begått straffbare handlinger ofte ha status som siktet.
3. Påtalevedtak
   Etter at etterforskingen er ferdigstilt har straffesaken flere mulige utfall: saken kan henlegges, eller siktede kan ilegges forelegg (tilbud om å vedta en bot) eller settes under tiltale. ØKOKRIM tar kun ut tiltale når påtaleansvarlig er overbevist om siktedes straffeskyld, og er av den oppfatning at straffeskylden kan bevises i retten. Straffesaken kan også avgjøres uten tiltale og hovedforhandlinger, som en tilståelsessak, gitt at vilkårene for det er innfridd.
4. I retten
   Etter at en tiltale er tatt ut, berammes straffesaken for domstolene. En tiltalt kan bli funnet skyldig, delvis skyldig eller frifinnes. Straffesaken behandles først av tingretten, men utfallet kan ankes til lagmannsretten og deretter til Høyesterett.
5. Rettskraftig dom
   Tiltalte kan bli endelig frifunnet eller idømmes fengselsstraff (betinget og/ eller ubetinget), bot, inndragning, saksomkostninger og rettighetstap. Det er Kriminalomsorgen som innkaller til straffegjennomføring. Dersom visse vilkår er innfridd kan også Gjenopptakelseskommisjonen gjenåpne en rettskraftig straffesak. Domfellelsesprosenten i ØKOKRIMS saker ligger på 85 prosent i gjennomsnitt pr år.