Oppdatering 4.april 2024:

Vi har distribuert brev til beboerne i DOKK og mottatt tilbakemeldinger som avdekker et mønster av frustrasjon og resignasjon. Mange beboere, ofte eldre som har flyttet fra villaer eller selveierleiligheter, er godt kjent med hva en fullverdiforsikring bør dekke – inkludert vann- og rørskader, skade på grunn av utett yttertak eller våtrom, feil forårsaket av håndverkere, osv.

Vi har registrert at helt fra 1997 forteller tilbakemeldingene en trist historie om eiere som har opplevd bygningsskader og som har følt seg nødt til å ‘gi opp’ kampen for å få dekning. Fra plutselige vannskader som ødelegger bad til strukturelle skader som følge av håndverkerfeil: Flere har valgt å flytte eller betale for reparasjoner av egen lomme etter manglende støtte fra Bryggedrift, styrer eller sameiere og naboer.

Denne resignasjonen reiser et viktig spørsmål: Skal beboerne i sameiet måtte bære kostnadene for reparasjoner som de mener burde være dekket av forsikringen? Vi oppfordrer alle som har opplevd lignende situasjoner, eller kjenner til noen som har det, til å ta kontakt med meg på kaarem@gmail.com. Ved å stå sammen kan vi utfordre status quo og søke rettferdighet.

Det er essensielt at både nåværende og tidligere eiere forstår og krever at skader i deres leiligheter, som de antar er dekket av ‘Fullverdiforsikring’, skal bli anerkjent og kompensert som sådan. 

Litt mer om forsikringstrøbbel på Aker Brygge:

          ·        Det er en vanlig misforståelse at fullverdiforsikring og husforsikring er forskjellige produkter, men de dekker ofte de samme skadetypene. Forskjellen ligger i erstatningsomfanget: Fullverdiforsikring sikrer full gjenoppbygging uten øvre grense, mens husforsikring kan ha en maksimal utbetaling.

o   Som eksempel: IFs fullverdiforsikring i 2024 dekker et bredt spekter av skader, fra brann og naturskader til tyveri og ansvar som eier. Men hva skjer når skaden er et faktum, og forsikringshåndteringen  ikke lever opp til forventningene?

•           ·           Vi har samlet tilbakemeldinger fra beboere i DOKK som har opplevd bygningsskader og følt seg maktesløse mot forsikringsselskapets «forlengede armer» Bryggedrift og Sameiets styreleder?
  Mønsteret i historiene er rystende: Fra en profilert geolog som melder om setningsskade, men som får beskjed om ubetydelig ‘termoskade’. Til et eldre ektepar som flyttet etter en uventet vannskade, en beboer som betalte for reparasjoner av egen lomme etter strukturelle skader, og flere som har ‘gitt opp’ kampen for rettferdig erstatning.

o   Disse erfaringene stiller spørsmålet: Er det rett at beboerne uten videre selv skal dekke kostnadene for skader de menere er forsikret? Vi oppfordrer alle med lignende opplevelser å kontakte meg på kaarem@gmail.com.
Sammen kan vi stå sterkere og utfordre systemet for å sikre at forsikringen gir den beskyttelsen den lover.

 

 

 

Er forsikringen vi har, god nok?

Jeg foreslår at vi tar noen tema opp til diskusjon. For eksempel:

1. I de tilfeller vi kjenner til at forsikringsskade er oppstått er det dokumentert at  
   • Bryggedrift og DOKK sin styreleder hindrer seksjonseier i å kommunisere med forsikringsselskapet.
   • Forsikringsfaglig taksering/undersøkelse er ikke foretatt
2. Er sameierne/Bryggedrift i prinsippet selvassurandør når skadeverdien er under 100.000 kroner?
   • Hvem er forsikringstaker?
   • Burde den enkelte sameier uansett kunne få støtte fra Forsikringsselskapet til forsikringsfaglig vurdering?
   • Er det Bryggedrift håndtering av sameierne og skadene som må endres?
   • Mangler vi «åpenhet»?
3. Kan vi komme dit at nåværende forsikring er god nok, forutsatt at man har fått på plass «sameiervennlig» håndtering?